Re Middelalderdager

Tenk deg en iskald februarnatt, vinden gjør at mennene til hest trekker kappene tettere rundt seg. Det iskalde stålet i sverdene biter seg inn i håndflatene. Mennene som må gå ved siden av hestene, har litt skydd fra vinden og kulda. De passerer noen gårder på vei nordover fra Tønsberg, doven røyk stiger fra ildstedene, men ellers er det ingen tegn til liv i de kalde nattetimene.

I en tid der den råe virkeligheten er helt nær, der naturens grøde er livsviktig og der riddere og prinsesser ikke bare er en del av et eventyr – i denne tiden utkjempes det to slag i Re.

Den mystiske og mørke middelalderen, i en av de mest konfliktfylte og brutale periodene i vår historie legges noe av grunnlaget for vår virkelighet i dag. Men var middelalderen bare mørk? At middelalderen var en periode av historien med nyskapning og nytenkning, er et syn som blant fagfolk i dag er mer gjeldene. Av mange blir middelalderen betraktet som grunnleggingstiden for det moderne Europa og en sterk kulturoppbyggende tid.

Politikerne i Re kommune var modige og visjonære når de valgte å satse på Re sin kulturarv. Slagene på Re hadde de aller fleste hørt om, men lite var gjort for å grave dypere i denne viktige middelalderhistorien som Re hadde. Kunne denne historien gjøres mer levende? Kunne barn og unge gis en kulturell identitet basert på det vi allerede visste, eller var det behov for ny kunnskap? Og hvordan skulle denne historien formidles? Kunne kunnskap lekes inn?

Mange år med middelalderformidling i lokalsamfunnet viste at man kan leke inn kunnskapen. Barn har den nysgjerrigheten og åpenheten for ny kunnskap som mange av oss voksne har forlagt. En nysgjerrighet på det man ikke vet så mye om, men som man kan ane konturen av. Mennesker som levde her, akkurat her, for mange hundre år siden. Hvordan hadde de det? hvordan så de ut? vår slekt og vårt opphav! Nysgjerrighet som gjør at en åpner seg. Gjennom satsing på middelalder og festivalen har det kanskje også blitt enklere for voksne å leke litt, og å åpne opp for det som er annerledes.

Som et identitetsprosjekt skulle Re kommunes historie fra middelalderen tas frem i lyset. Kulturvirksomheten skulle gi barn og unge en opplevelse og forståelse av hvordan det var å leve i middelalderen. En god dose urokkelig tro på at det litt umulige var mulig skulle til for å stable en middelalderfestival på beina i Re. Og til alt overmål skulle denne finne sted midt på Revetal, hvor det er svært lite som minner om middelalder.

Men, det var der publikumet vårt var og det var det viktigste. Det var to kriterier i prosjektet som var tydelig helt fra starten, faglig kvalitet og formidling til folk der folk var. Publikum skulle få kunnskap av fagfolk, og ingen skulle måtte lete etter festivalen ute på et jorde eller inni en skog.

Man kan snakke om at satsningen på middelalder er motivert av å skulle bygge omdømme, gi Re kommune en særegenhet og en spennende og annerledes profil.

Kunsten og kulturens oppgaver er mange, en av dem er å provosere og å skape diskusjon. Det gir liv, det gir noe å enes om, noe å være uenig om og det gir mulighet for å forandre meninger. Satsninger som denne gir verdidebatter, samtaler om hva som er viktig og hva som slettes ikke er det. Og dette vil igjen føre til en eller annen utvikling, og det er dette det handler om. Et samfunn i utvikling, se bakover for å forstå fremover. Og hvis satsning på middelalder og Re Middelalderdager har bidratt til dette, samtidig som folk har fått en ny arena å møtes på, da har vi gjort en viktig jobb.