Tønsberg Bibliotek. Foto: Peter Fiskerstrand
Biblioteket er bygd på Olavsklosterets ruiner fra middelalderen og åpnet 9. mars 1992. De arkeologiske funnene er bevart og inkludert i utformingen av det 4900 kvadratmeter store praktbygget.
Klosterruinene
St.Olavskirken ble bygget omtrent 1190 og var den største rundkirken i norden og den eneste i Norge. Vi anbefaler å ta en kikk på ruinene tvers over gaten for biblioteket. Klosterruinene i vår underetasje lå i tilknytning til denne kirken. Vi vet lite sikkert om hva de to bygningene, H-ruinen og L-ruinen, ble brukt til. H-ruinen, som er nærmest inngangen, var muligens kjøkken og refektorium (matsal). I motsetning til H-ruinen ble L-ruinen fjernet under byggingen av biblioteket og siden satt sammen og oppført igjen. På noen av steinene kan vi fortsatt se tallene fra puslespillet til arkeologene. L-ruinen hadde også en vannrenne som er synlig. Klosterets brønn ble også utgravd. Ved trappen i underetasjen kan det sees en markering i gulvet av hvor brønnen opprinnelig lå. Den måtte flyttes litt lenger bort siden det ikke var så egnet å ha den i enden av trappen.
Mursteinsveggen er i hollandsk teglstein og laget etter gamle metoder. I middelalderen lå havnivået tre meter høyere enn i dag. Omtrent der mursteinsveggen står hadde klosteret sjøboder og brygger. I veggen er det risset inn runer og inskripsjoner fra forskjellige arkeologiske funn i Tønsberg. Inskripsjonen “aGLa” og korset er fra en blyamulett funnet i klosterruinene og er en forkortet setning på hebraisk som betyr “Du er stor i evighet, Herre”. Runene er fra runestikker funnet andre steder i Tønsberg. En av de leses på norrønt “Æilifr virðivægr á mek”, som betyr “Eilif den verdige eier meg”.
Tønsberg ble rammet av en større bybrann i 1536 hvor klosteret og kirken ble ødelagt. Kort tid etterpå ble reformasjonen innført i Norge. Dette ledet til at de katolske ordenene mistet sin makt slik at klosteret og kirken aldri ble gjenreist. Materialer fra ruinene ble brukt til gjenoppbygging av byen og gradvis forsvant kirken og klosteret under jorden. Rundkirken ble utgravd i 1877-78, men først på begynnelsen av 1970-årene ble klosterruinene funnet og senere utgravd.
Gravene
Det ble funnet to båtgraver og to kammergraver under utgravningene, alle datert til den yngre jernalder (ca. 550 – 1050). I de to kammergravene ble det funnet rester av våpen som sverd, skjold, spyd og pilspisser. Funnstedet for begge båtgravene er markert i skiferen i gulvet i underetasjen. I den største båtgraven var en mann og en hund gravlagt. Mannen i denne graven er blitt kjent som vikingsmeden, da det ble funnet verktøy som brukes av smeder slik som ambolt, metalldeler til blåsebelg, saumlod (for å lage spiker), hammer og tang. Graven inneholdt også mange andre gjenstander som søkke, fiskekroker, bronsespenne, kniv, kam, jerngryte, øks og bryne.
Gravstenen i underetasjen ble funnet 1877 i St.Olavskirken, datert til ca. 1350. På den står det: “Her ligger Orm Simonsson nede under stenen. Gud signe hans sjel. Hermund kjøpte mig på Gotland. Den hellige jomfru Maria velsigne oss og vår ætt”.
Premonstratenserne
Premonstratenserordenen er en katolsk orden stiftet i 1120 av franske Norbert fra Xanten. De som bodde her var kanniker, også kalt korsbrødre eller prester, og de bar den hvite ordensdrakten. En moderne ordensdrakt er utstilt i vår underetasje. De var ofte sønner av adelsmenn. Basert på engelske kilder, så var deres hverdag en kombinasjon av evangelisk fattigdom, enkelhet, preken og pastoral virksomhet, manuelt arbeid og et strengt asketisk program. Kannikenes liv inkluderte faste, avhold fra kjøtt og streng overholdelse av stillheten, men også manuelt arbeid. Tidebønnen var “livspulsen” – 8 ganger i døgnet – inkludert en nattsang mellom 02 og 03 om natten. Økonomisk hadde de inntekter fra 104 gårder i nærområdet, og de kjøpte og solgte land, og de drev handel sjøveien. De var også nært knyttet til Mikaelskirken oppe på Slottsfjellet. Det var to premonstratenserklostre i Norge på den tiden – ett i Tønsberg og ett i Dragsmark, Bohuslän.
Kilde: Tore Edland: Premonstratenserordenen i middelalderens Norge, UiO 2005.
