Aktuelt

Landslovjubileet 2024

Magnus Lagabøtes landslov – Norges første, felles lovbok

I 1274 samlet kong Magnus VI Lagabøte* for første gang hele det norske kongeriket under en lov. Landsloven av 1274 er den første felles lovboka for hele Norge – faktisk er den en av de eldste nasjonale/riksdekkende lovsamlinger i Europa. Den nye Landsloven var et banebrytende politisk og juridisk arbeid som endret Norge for alltid. Loven var i kraft i over 400 år. Her lå spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkelig medbestemmelse, som er en forutsetning for demokratiet vårt. Magnus Lagabøtes landslov anses som et av våre aller viktigste middelalderdokumenter.

Med Landsloven fikk Norge en lov som kombinerte den gamle, norske tingtradisjonen med et nytt tankesett fra kontinentet. I loven lå spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkelig medbestemmelse, som er en forutsetning for vårt moderne demokrati.

For første gang fikk kvinner arverett og fattige ble ikke lenger straffet for å stjele mat. Det ble tillat å høste bær, sopp og nøtter samt å ferdes fritt i naturen. Dette prinsippet var en forutsetning for «Allemannsretten» som er ganske unik for Norge.

*Etter sin død i 1280 fikk Magnus tilnavnet Lagabøte, som betyr «lovforbedreren».

 

Hvorfor markeres landslovsjubileet i Tønsberg?

Magnus Lagabøte ble født på borgen «Tunsberghus» i 1238. Han var yngste sønn av den mektige kong Håkon Håkonsson. Da Magnus’ eldre bror plutselig døde i 1257, ble Magnus tronarving og konge i 1263. Magnus er en av norsk middelalders viktigste og mest berømte konger. Han var svært knyttet til Tønsberg og lot bla. oppføre teglkastellet, som er den best bevarte ruinen på Slottsfjellet.

Vi er stolte over hans tilknytning til vår by, og ønsker derfor å markere 750-årsjubileet for Landsloven på flere måter i 2024.

Nasjonalbiblioteket er nasjonal koordinator for landslovjubileet og gjennom året vil markeringer og formidling finne sted over hele landet. Se deres videosnutt om landsloven her. 

Foto: Nasjonalbiblioteket

 

Les mer